Fredløse Staffen

Låta «Fredløse Staffen» er hentet fra sagnet om Staffen, som var tjenestegutt på Vindsland på Håbeslandsheia i Birkenes.

Til Vindsland kom det en svensk skreppehandler som viste frem mange fine varer av smykker og sølvtøy. Dette fikk tjenestejenta frytelig lyst på. Skreppehandleren ville videre sørover, og Staffen sa seg villig til å følge han et stykke på vei. Da de skulle reise, tok tjenestejenta tak i Staffen og sa: «Hadde jeg hatt skreppa hans, så kunne svensken være hvor han ville». (Skreppe: liten ryggsekk av lær). Da de var kommet et stykke på vei, måtte svensken knytte skoreima. Da hogg Staffen til han med øksa så han falt død om. Dette stedet kalles den dag i dag for Mannfalldalen.

Staffen tok skreppa og kastet den inn på kjøkkengulvet på Vindsland og sa til tjenestejenta: «Nå har du sølvsakene, men jeg må redde meg sjøl». Han gav et hint om hvor han reiste hen, så hun kunne finne han senere.
Staffen dro etter ugjerningene til en holme i østre Steinsvann, som i dag kalles Staffensholmen. Staffen holdt til i en heller på holmen utover sommeren, uten at folk på gården på Steinsvann merka noe. Tjenestejenta kom rett som det var på besøk med mat og drikke. Utpå høsten forsvant de begge to og herfra spriker versjonene en del om hva som hendte med de videre.

Men felles for de fleste versjonene er at Staffen etter en tid dukker opp i Felle i Nissedal. Her slo han seg ned i ei hule, som siden ble kalt Staffenstoga. Her gjemte han seg for øvrigheten. Men han tok seg stadig noen utflukter for å skaffe seg mat, eller noen ganger for å yppe til slagsmål og skaffe seg kvinnfolk. De fleste sagn-versjonene beskriver Staffen som en en stor og sterk slåsskjempe, og en kvinnfolkgal rundbrenner. Da det var bryllup på gårdene i nærheten dukka Staffen ubedt opp. Og røvet med seg brudene og tok de med til Staffenstoga. Stor og sterk som han var, var det ingen som klarte å forhindre han ifra å gjøre dette. Etter noen dager sendte han brudene tilbake. Noen mente at brudene ikke hadde noe imot å bli tatt med… Men brudgommene var ikke særlig fornøyde. Så neste gang Staffen dukket opp i bryllup, hadde mennene planen klar, og slo Staffen ihjel.

I en versjon av sagnet sies det at det ble laget ei kjempestor likkiste til Staffen før de begravet han og de beskriver: «Men jamvel etter at Staffen var død og lagd i kista, stod hans manndoms pryd like oppreist som så ofte før. Fleire karar måtte klatre opp på kista og hoppe på kistelokket før det kom på plass».

Vel… fantasi og virkelighet er ikke langt ifra hverandre når det gjelder sagnet om Staffen. Uansett så syntes vi at ved et slikt ettermæle, så fortjente han å få en skikkelig rockelåt. Vi håper dere liker den!